Skottbekkens Prins Basso er nå 2,5 år..jøss som tiden har gått (siden forrige innlegg).. Han har blitt en ordentlig kosebamse av en hund. Elsker når noen vil klappe og kose med ham! Slutter vi plutselig å klappe ham ser ham uforstående på oss og lurer på hva i alle dager var det som gjorde at vi stoppet?! Så legger han seg til rette med en gang vi fortsetter å klappe og stryke ham:)
Han blir tatt med på korte og lengre turer ( vi hadde egentlig aldri sansen for å lufte ham mindre enn 10 minutt som mange sa da han var liten, og han har aldri virket å tatt skade av de miminum ca 1 km lange turene han har hatt regelmessig). Når mann og datter har sine mange-kilometer-lange turene sine som ofte er minst 1 time lange, er han helt *kake* når han kommer hjem. Til alles begeistring da vi slipper rastløsheten og oppmerksomhetstrangen hans=)
Han virker ikke å ta seg nær av tisper som passerer ham på turene, men kommer der noen stakkars hanner som kanskje ser litt tøff i trynet-ut er han på vakt med det samme..Legger seg flatt ned på bakken og avventer distansen kortere og kortere..Plutselig reiser han seg opp og trekker som en galning mot hanhunden og setter igang med knurring og bjeffing av dypeste oktav. Den passerende hanhunden blir enten vettaskremt av de overraskende dype bjeffa til Basso eller han blir mer kamplysten og trekker mot Basso i like intens bjeffing. Moral: Han-hunder, gå store svinger om dere ser Basso for å unngå unødig vekking av nabolaget med Bassos bjeffing :-) Tisper...kom gjerne og hilse på Basso på gata, men ikke for hurtige bevegelser ;)
Prins Basso er en kjær familiehund og vi har aldri angret på valget av rase eller valp. Han har et herlig gemytt og er alltid parat til å hilse på alle som kommer på besøk eller som vi går forbi på turene:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar